Breiviks brevskriving «en gavepakke for PST»

Det er både skremmende og støtende at terrortiltalte Anders Behring Breivik får kommunisere med meningsfeller, sier norske justispolitikere etter dagens VG-oppslag om at Breivik fra cella jobber med å lage to nettverk av meningsfeller. 

- Det er skremmende at han får fortsette å skrive disse brevene. Det er en konstant trussel i at han kan motivere og påvirke andre, sier Senterpartiets justispolitisk talskvinne Jenny Klinge til VG Nett.

På Twitter gikk diskusjonen omtrent slik:

- I rettssaken har vi sett at han har forestillinger som ikke samsvarer med virkeligheten. Han provoserer og prøver å tøye grensene. Vi må ha is i magen slik at vi ikke lar oss provosere til å gjøre endringer i rettsstaten som vi egentlig ikke ønsker, og som ikke er prinsipielt riktige, sier Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann Jan Bøhler til VG Nett.

« (...) Da skal man være klar over at han for det første ikke vil ha mulighet til å kommunisere verken per post eller telefon, uten at fengselsmyndighetene kan kontrollere all kommunikasjonen – og om nødvendig stanse/sensurere den. Dette er i loven begrunnet i sikkerhetshensyn. Når det gjelder tilgang til elektronisk kommunikasjon, kan han bare få dette dersom sikkerhetsmessige grunner ikke taler mot det. Dette vil neppe skje med det første, og om det skulle tillates, vil også hans bruk av slik kommunikasjon kunne kontrolleres/sensureres på samme måte som ved brev og telefoni. Dette er regulert istraffegjennomføringsloven §§ 30 og 32,» skriver advokat Jon Wessel Aas på Uhuru.biz.

I ettermiddag kom justisdepartementet med sin presisering av regelverket: 

«For innsatte i fengselsavdeling med særlig høy sikkerhet, gjøres alltid en konkret vurdering av hvert enkelt brev som sendes til eller fra innsatte. 

Ytringsfriheten i Norge er regulert i grunnlovens § 100 og gjelder også for innsatte i fengsel. Imidlertid er det gjort enkelte begrensninger for dem som sitter i varetekt eller som gjennomfører straff. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) har presisert at innhold i brev må vurderes ut fra hva den enkelte er siktet eller dømt for og eventuelt hva vedkommende tidligere har uttrykt offentlig.

– Det brukes store ressurser både i kriminalomsorgen og i politiet for å gjennomgå og kontrollere post som går til og fra innsatte. Vi legger opp til en streng kontroll, sier statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Kristin Bergersen.

For personer som sitter i varetekt kan domstolen etter straffeprosessloven forby eller begrense brevveksling ved å ilegge brev- og besøksforbud eller kontroll. Disse restriksjonene kan kun være begrunnet i hensynet til etterforskningen. Varetektinnsatte som ikke har brev- eller besøksforbud eller kontroll, kan sende eller motta brev med de begrensninger som følger av straffegjennomføringsloven. Den terrorsiktede Anders Behring Breivik er ikke lenger underlagt slike restriksjoner av retten.

Etter straffegjennomføringsloven skal all post til eller fra innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå kontrolleres. Kontrollen består av åpning og gjennomlesning, eventuelt bruk av teknisk utstyr eller hund, både for å sjekke innholdet i brevets tekst eller for å sjekke om brevet inneholder gjenstander, medikamenter el.

Kriminalomsorgen kan nekte å utlevere eller sende postsending til eller fra innsatte dersom sendingen inneholder opplysninger om planlegging eller gjennomføring av en straffbar handling. Videre kan sending stoppes hvis det inneholder opplysninger om unndragelse av straffegjennomføring eller handlinger som vil forstyrre ro, orden og sikkerhet i fengslet.

– Et relevant moment ved vurderingen vil være hvilket straffbart forhold innsatte har begått. Det er blant annet dette KSF nå har presisert til fengslene, sier Bergersen.»