06.05 kl. 02:06
Faltin Karlsen er førsteamanuensis ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole og har gitt ut forskningsrapporten Kartlegging av problemskapende onlinespill. Han har forståelse for både de positive og de mer problematiske sidene ved dataspilling, og har bidratt til å nyansere debatten om barn og unges bruk av dataspill.
Her er det han sier om koblingen mellom dataspillet «Call of Duty» og terrorangrepene på Oslo og Utøya 22. juli 2011.
- Kan man lære å skyte ved å bruke Call of Duty?
Call of Duty gir ikke en spesielt realistisk simulering av en skytesituasjon. Den fysiske motorikken som er involvert når man håndterer et våpen kan man ikke lære seg gjennom spill, for eksempel det å lade om. Man kan til en viss grad få siktetrening, men heller ikke dette er spesielt realistisk simulert. Som jo Breivik også innrømmer i manifestet sitt, gir det bedre effekt å øve med ekte våpen. Han var jo da også medlem av en skyteklubb. Når det gjelder World of Warcraft er mulighetene for siktetrening enda dårligere.
- Minner Call of Duty om Utøya?
Spill som Call of Duty gir en opplevelse av en krigssituasjon som kan være ganske intens. Scenariene kan ligne på ekte krig, men i Call of Duty presses man til å gjennomføre operasjoner på helt bestemte måter. Man må for eksempel bevege seg i en bestemt retning for å komme videre. Man har altså ikke muligheten til å utarbeide egen scenarioer og eksperimentere med motstandere. Etter å ha spilt gjennom Call of Duty: Modern Warfare 2 (som Breivik også spilte) kan jeg ikke se noe som minner spesielt om Utøya. I noen tilfeller kan man skyte sivile, men settingen er helt annerledes.
- Hvorfor nevner Breivik spill som Call of Duty og World og Warcraft?
Det er vanskelig å si. Han er jo som vi vet veldig spesiell og vi må være forsiktige med å si at vi forstår hvordan han tenker. Men en ting som er ganske slående er hvor viktig han ser på den politiske og ideologiske kampen han mener han er en del av. Han fremstiller mye av livet sitt som en forberedelse til terroraksjonen. Hans år i World of Warcraft har han jo blant annet omtalt som en «offergave» til seg selv. Det kan virke som om han forsøker å få spillingen til å fremstå som viktigere enn den i realiteten var.
- Kan man avfeie at dataspill har hatt noen betydning for aksjonen?
Alle medier gir folk erfaringer og opplevelser. Dataspill skiller seg ikke fra andre medier i det henseende. Erfaringer fra spill er også en erfaring. Men forskning viser at folk ofte fortolker medier svært forskjellig. Hva slags hensikt en person har for å lese en bok, høre på musikk eller spille et spill, kan være vesentlig for å forstå hvordan mediet fortolkes. Dataspill er ikke drapssimulatorer som lærer ellers fredelige folk å ta liv, som noen synes å tro. Man vet på den annen side at voldelige personer ofte tiltrekkes av voldelig medieinnhold i filmer og spill nettopp fordi det tematiserer noe de har interesse av i utgangspunktet.
- Hva sier forskningen om påvirkningen av dataspill generelt?
En svensk studie gjennomført av det svenske medierådet (Dalquist and Christofferson 2011) tok nylig for seg en stor del av forskningen på dataspill og vold de siste ti åra.
Etter gjennomgang av 106 studier konkluderte de med at det ikke finnes noen klare indikasjoner på sammenheng mellom bruk av medievold og faktisk vold, men de fant støtte i hypotesen om at aggressive personer ofte oppsøker medier med voldelig innhold. Det klareste funnet var at bakenforliggende faktorer av psykososial karakter og familieforhold påvirker både aggresjon og preferanser for dataspillvold. Hypotesen om at folk med spesielle personlighetstrekk blir mer påvirket av vold enn majoriteten, ble vurdert som for dårlig utforsket.
En norsk undersøkelse gjennomført av NOVA i 2010 konkluderer hovedsakelig i samme retning.
Så foreldre trenger ikke bekymre seg for dataspill?
Jo, det er viktig at foreldre deltar i barnas mediehverdag og setter seg inn i hva slags spill de spiller. De aller fleste barn har ikke noe problem med å skille fiksjon fra virkelighet, men det er likevel viktig at foreldrene markerer riktig holdninger til vold. Dataspill er regulert med aldersgrenser, men undersøkelser viser at foreldre har for liten kunnskap om dette. Samtidig vet vi at mange barn helt ned i 12-årsalderen spiller dataspill med 18-årsgrense. De kan dermed komme over innhold som de ikke er helt i stand til å forstå eller takle følelsesmessig.
